Search
  • Cathrine Plischewski

Akai i spøkelsesalder

Tenkte å skrive noen ord rundt Akais siste kritikker der han ble diskvalisert og fikk en CNBJ. Det er sikkert noen som lurer på dette. Har alltid ment at åpnehet og ærlighet varer alltid lengst, på godt og vondt. Siste helg i Mai på NKK Trondheim, stod Akai som en gud til dommeren. Noe han alltid har gjort på samtlige valpeshow vi har vært på. Han er dog en hund med mye armer og bein, og holder gjerne ermet mitt i munnen sin, i likhet med veldig mange briarder i den alderen. Men å bli undersøkt av dommer, trener og dyrlege er noe han alltid har vært stødig som et fjell på. Overraskelsen var derfor meget stor da han en uke senere reagerte på utstillingstreningen på Spesialen da trener skulle undersøke dobbelsporer og testikler. Senest to dager før hadde vi vært på utstillingstrening hjemme, en trening som hadde vært den beste hittil. Følte oss veldig klar for årets begivenhet! Fikk mange forskjellige til å ta på han etter dette, helt uten problemer. Konkluderte med at dette måtte være et engangstilfelle. Noe jeg egentlig ikke trodde på. Så på Spesialen under bedømmingen skjedde det igjen. Jeg var jo selvfølgelig også pissnervøs, som jo på ingen måte hjelper. Dommer får sjekke tenner, hode, framføtter, men så fort hun bevegde seg nedover bakben hopper han vekk. Han lager lyd og bjeffer litt. Dommer er veldig flink og tålmodig, hun lar oss springe en runde til hvor hun etterpå får kjent på testikler.


Uken etterpå er vi på NKK Sandefjord. På fredag har vi en svensk dommer. Hun liker Akai veldig godt. Men han aksepterer ikke å bli tatt på bak, og hun gir han mange sjanser. Hun passer på å si til meg at dette er fryktelig synd, da hun ser han ikke er dårlig mentalt. Så han får disk, men veldig fin kritikk ellers.

Det er veldig frustrerende for meg, så jeg ser utstillingstreneren min i sideringen å ber om hjelp. Akai løper fantastisk med han, han er dessuten ikke anspent som meg. Så jeg spør veldig pent om ikke han kan stille han neste dag. Det kan han!

Men selv med proffhandler vil ikke Akai bli tatt på når dommer nærmer seg bak. Hopper vekk fra dommer å gjør noen brum i hoppet. Dommer godtar det ikke, rett ut og får aggressiv på kritikken. Alt er filmet fra flere vinkler, og filmen viser en usikker hund, men ikke en aggressiv. Vanskelig for meg å sette ord på hva jeg føler annet enn sønderknust. Akai er selvoppdrettet og veldig nøye og godt sosialisert. Han er den i kullet mitt som også så mest lovende ut eksteriørmessig. Jeg har naturligvis høye ambisjoner for han. Så det er hardt å bli satt så langt tilbake, når den største bekymringen min var å løpe med 4 andre juniorhanner. Noe som forøvrig gikk over all forventing! Men han er en ung hannhund, han har mye motor og vilje. I tillegg til å være "preget" av sin noe barnslige mor, er han et eget individ med mer usikkerhet og vokt. Han er heller ikke så tøff som han skal ha det til. Dessuten er han verdens største mammadalt, og veldig knyttet til meg. Så nå har vi bestemt oss for å droppe juniorkarrieren, og heller forsøke å modnes i hodet litt. Vi må bygge opp tryggheten hans før en eventuelt neste utstilling, og sannsynligvis starte helt på nytt med en annen tilnærming. Det er tydeligvis mye som foregår i hodet hans om dagen, så vi må bare gjøre helt enkle ting han mestrer. Nå tar vi tre uker ferie med ren kvalitetsstid med mine hunder, så skal de få bade masse, og få drive litt sau snart, og DET er iallefall det morsomste i verden!

10 views0 comments

Recent Posts

See All